Fredriks utfordring

Fotballspilleren Fredrik tar kontakt og ønsker hjelp med det han beskriver som prestasjonsangst. Det viser seg at tanker plager han før kamper, særlig kamper som betyr mye for han.

«Sannheten er vel at jeg er redd for å drite meg ut», forteller Fredrik. «Jeg tenker ofte på negative konsekvenser som kan komme hvis jeg presterer dårlig eller gjør feil. Jeg ser ofte for meg disse konsekvensene inne i eget hode.»

Det som Fredrik beskriver, er meget vanlig. Mange utøvere har lite lyst til å gjøre feil og bruker en del tid på å gruble over mulige konsekvenser av det de gjør. Dette betyr som regel at utøveren har en sterk drivkraft og har lyst til å lykkes. Når det er sagt, kan tanker om konsekvenser ofte gjøre det vanskeligere å prestere bra. Jeg spør Fredrik om hva som skjer, ute på banen, når han opptas av en slik redsel for å feile.

«Det medfører som regel at jeg «holder litt igjen». Jeg forsøker å spille på det trygge, velge løsninger uten stor risiko og være så nøye jeg kan i utførelsen. Resultatet kan være at jeg ofte presterer 'helt greit', men sjelden særlig bra. Jeg unngår ofte å drite meg ut, men mine beste prestasjoner kommer når jeg slipper meg mer løs.»

Igjen beskriver Fredrik typiske fenomener blant utøvere. Ved å holde igjen og spille på lav risiko kan man gjøre en «helt grei jobb». Men man vil sjelden oppnå gode prestasjoner – for ikke å nevne trivsel og selvtillit ute på banen – med en slik tilnærming. Jeg spør Fredrik om han bruker mye tid på å tenke over konsekvensene som kan følge hans handlinger. Fredrik svarer kontant «ja» på dette. Så hva gjør han når tanker om mulige negative konsekvenser dukker opp?

«Jeg forsøker å ikke tenke på de», svarer han.

Dette er en vanlig respons. Mange vil ikke tenke over mulige negative hendelser. Som et resultat av dekke, forsøker mange å «skyve det under teppet». Men jeg og Fredrik blir enige om at denne taktikken ikke har vært til særlig nytte hittil. Jeg spør om han vil forsøke en annen strategi. Han svarer ja.

«Så – hva er det verste som kan skje med deg på idrettsbanen?», spør jeg. Fredrik blir litt overrasket av spørsmålet, så jeg gjentar det. Hva er egentlig det verste som kan skje?

«Det må vel være at jeg skader meg stygt i en duell, og blir alvorlig skadet eller dør.»

Død og skade er faktisk reelle farer i en rekke idretter. Så Fredriks svar er korrekt. Vi blir likevel enige om at sannsynligheten for at dette skjer er meget lav – spesielt i fotball. Dessuten har Fredrik akseptert faren for skade som en del av fotballspillet, og livet generelt. Så hva er mer realistiske negative konsekvenser?

«Jeg bruker mye tid på å frykte hva som vil skje hvis jeg presterer dårlig. At laget vil tape om jeg ikke spiller bra.»

Nå kommer vi inn på et tema som er en relevant og vanlig del av mange utøveres hverdag. Mange er redde for konsekvensene egne handlinger kan påføre laget sitt. Man vil jo ikke skuffe laget! Men er det virkelig sant at en persons dårlige prestasjon vil medføre at laget taper? Jeg diskuterer dette med Fredrik, og vil blir enige om at det blir litt for enkelt å si at lagets seier avhenger av hans prestasjoner alene. Derimot har han et ansvar sammen med lagkameratene sine. Så påstanden om at laget vil tape om han ikke presterer bra, er ikke nødvendigvis sann. Men hva mer opptar Fredrik i frykten for å feile?

«I tillegg bruker jeg mye tid på å frykte at jeg blir satt ut av laget, om jeg leverer en dårlig kamp. At jeg blir plassert på benken eller ikke får være med i troppen.»

Det er forståelig at dette er ubehagelig å tenke på, for Fredrik vil jo spille! Det er imidlertid trenerens jobb ta spillere som ikke presterer som forventet av banen. Det kan dessuten være smart av treneren å hvile spillere som sliter i blant. Men dersom Fredrik skulle bli satt ut av laget etter en dårlig forestilling, betyr det at han ikke får sjansen igjen? Etter å ha tenkt seg om svarer han «nei» på dette spørsmålet. Treneren hans – og trenere flest – tenker langsiktig, og vil ofte gi spillere sjansen igjen om de mislykkes. Det er det store bildet som avgjør dette, og hvor godt man presterer over tid. Dette synes Fredrik er betryggende å tenke på. Da blir det litt mindre press på han ved hver enkelt kamp.

«Men jeg tenker også at dårlige prestasjoner vil bidra negativt til min utvikling. Jeg må jo prestere bra om jeg vil utvikle meg», fortsetter Fredrik.

Er det sant? At dårlige prestasjoner nødvendigvis er negativt? Er det ikke ofte våre feil vi lærer mest av? Fredrik svarer og vi diskuterer dette temaet. Han kan faktisk huske flere dårlige kamper og stygge feil han har gjort, som han har lært mye av i ettertid. Vi blir enige om at dette kan være positivt for hans utvikling. Man vil jo helst prestere bra hele tiden. Men ingen er perfekte, og man kan dessuten utvikle seg etter feil – hvis man lærer av de.

Hittil har vi diskutert mange konsekvenser på fotballbanen, som viser seg å ikke nødvendigvis være fullt så skremmende som Fredrik tidligere har tenkt. Men er det noe mer som bidrar til hans frykt for å feile?

«Jeg er vel i grunnen også redd for å dumme meg ut foran andre. At andre skal synes jeg er en dårlig fotballspiller.»

Etter noen utdypende setninger virker det faktisk som om dette er blant de største fryktene Fredrik har – å dumme seg ut foran andre. Det viser seg at han bruker mye tid på å frykte hva andre mener om han. Dette gjelder både ute på banen, samt etter kamper der prestasjonsnivået har vært under det forventede. «Hva tenker de om meg nå?», tenker Fredrik da. Selv frykter han at de synes han er dum og dårlig, for det kan han ofte tenke om seg selv etter feil. Dette synes jeg virker som en streng evaluering. Hva tenker han egentlig om andre spillere, etter at de har gjort en feil eller prestert dårlig?

«Da tenker jeg vel at de enten var uheldige eller mindre dyktige i den situasjonen. Eller at de bare har en dårlig dag.»

Dette er interessant. Når Fredrik feiler frykter han at andre, i likhet med han selv, skal synes han er dum eller dårlig. Når andre feiler, tenker han at de bare gjorde noe dårlig i den aktuelle situasjonen. I Fredriks hode virker det som om feil av han selv betyr at han har negative kvaliteter. Men han gir ikke samme personlige kritikk av andre etter deres feil. Med andre ord: han er mye strengere med seg selv. Fredrik ler litt for seg selv, før han påpeker at dette kanskje ikke er helt heldig for hans eget selvbilde og selvtillit. Det kan jeg være enig i.

Til slutt ber jeg Fredrik tenke over en gang han virkelig presterte dårlig. Hvordan reagerte menneskene rundt han da? Fredrik begynner umiddelbart å fortelle om en viktig kamp han skulle spille i fjorårets Norgesmesterskap. Alle hans venner og familie var på tribunen for å se han spille. Før kampen hadde han tenkt over dette, og han fryktet å dumme seg ut. Dessverre spilte Fredrik sin dårligste kamp for sesongen denne kvelden. Men hvordan var reaksjonen til de rundt han, enten det var medspillere, venner eller andre?

«Faktisk var reaksjonen utrolig liten», forteller Fredrik etter en tenkepause. «Det virket ikke som om fokuset var rettet mot meg, slik jeg hadde fryktet. Noen på laget påpekte at jeg kanskje ikke hadde min beste kamp, men de trøstet meg og minte meg på dårlige kamper de selv hadde spilt den sesongen. Vennene mine har ikke så god peiling på fotball, så de skjønte vel egentlig ikke at jeg hadde spilt dårlig. Ellers var det mange andre publikummere jeg ikke kjente der, men de virket ikke så opptatt av mine dårlige prestasjoner de heller.»

Det kan virke som om Fredrik har brukt mer tid på å tenke over hva andre tenker om han, enn den tiden som andre faktisk har brukt på dette.

Når vi avslutter vår samtale virker det som om Fredrik har reflektert mye over det å feile, og fått noen nye perspektiver på de negative konsekvensene. Det er ingen tvil om at det å prestere dårlig kan være ubehagelig. Men når man ser nærmere på hva som faktisk kan skje, er det ofte mindre skummelt enn man først har antatt. På samme måte som det finnes baksider ved det å feile, kan det også bidra til lærdom og utvikling.

Man trenger ikke å like potensielle negative konsekvenser. Men man kan i det minste velge å akseptere dem, og ikke gi de større negativ betydning enn de egentlig har. Dette har Fredrik lyst til å arbeide videre med i tiden fremover.

Til informasjon: Dette er en fiktiv skildring, og ikke basert på virkelige enkeltpersoner. Effekt av rådgivning og tiltak kan variere mellom personer. Dersom noen ønsker å bruke eller dele innhold på denne siden, vennligst ta kontakt.