Lines utfordring

Line synes det er vanskelig å finne et godt spenningsnivå før kamp – særlig før viktige kamper mot jevngode motstandere.

«Jeg føler meg ofte veldig nervøs når kampen skal starte», forteller hun. «Jeg føler meg skjelven og tørr i munnen. Hjertet slår kjemperaskt, og hendene føles klamme». Hun har ofte fått høre at hun «vil for mye». Hun kan ofte være lagets beste spiller på treninger og i treningskamper. Men når de store anledningene kommer, synes hun det er vanskelig å tenke klart og prestere med den samme selvtilliten. Særlig sliter hun med overblikket og det å få til de små, tekniske detaljene som hun er så flink til under treningsøkter.

Noen ganger føler hun seg bedre litt utover i kampen, da hun får «løpt av seg de verste nervene». Men ofte kan hun gå gjennom store deler av kamper med høyere spenningsnivå enn det som føles riktig.

Først betrygger jeg Line ved å fortelle henne at de kroppslige tegnene hun opplever er helt normale, og faktisk veldig sunne. Økt spenning og aktivering i kroppen er vår måte å stilles i «beredskap» på, før vi skal gjøre noe som er viktig for oss. Dette er hun klar over, og hun mener å ha lest et sted at det å være spent før kamp er en bra ting, og noe de aller fleste utøvere opplever. Hun lurer likevel på om ikke det kan bli «for mye av det gode», og tror hun kan prestere bedre dersom hun er litt roligere.

Jeg vil gjerne høre mer om hennes opplevde spenningsnivå under kamper. Er det slik at hun alltid føler seg overtent? Hun tenker seg nøye om, og svarer til slutt: «Nei. Noen ganger kan det faktisk være helt motsatt. Da er jeg ofte veldig giret i forkant av kampene – slik jeg alltid er – men så, når jeg stiller til start, føler jeg meg nesten litt slapp og lite engasjert. Da føles kroppen sliten og jeg kjenner meg lite spent.»

Dette er interessant. Noen ganger føler Line at hun er for tent, andre ganger for lite tent. I de beste kampene hun har spilt, har hun vært «akkurat passe spent». Dette stemmer godt overens med forskning om hvordan andre utøvere opplever det. Mange kaller det for «sonen», de gangene de føler et perfekt spenningsnivå. Jeg viser henne en modell som illustrerer dette: den omvendte U. Vi blir enige om at Line presterer best når hun befinner seg rundt midten av spenningsskalaen, men at hun i viktige kamper ofte befinner seg på høyre side, og i blant er hun for langt over på venstresiden. Hvordan kan dette ha seg?

Når jeg spør Line om hennes forberedelser til viktige kamper, viser det seg at hun bygger opp spenning lang tid i forveien. Hun går ofte hele dagen – og ofte flere dager i forveien – og «girer seg opp». Dette gjør hun ved å vie mye tid til å tenke på å vinne den kommende kampen, og på motstanderne som hun vil slå. Hun hører gjerne på musikk som gjør henne giret, både kvelden i forveien og i timene før kamp.

Etter å ha hørt om hennes forberedelser, stiller jeg følgende spørsmål: kan det tenkes at hun er med på å gire seg selv opp til et nivå der det kan bli for mye tenning? Det å spille viktige kamper gir jo spenning i seg selv. Det å tenke mye over resultater og motstandere, vil for de fleste idrettsutøvere gi ytterligere tenning. Jeg undres om ikke hennes tanker, samt oppjaget musikk, kan bidra til at hun blir overtent før mange kamper. Dette er hun enig i. Line sier at hun alltid har følt at hun er en energisk og "naturlig høyspent" person. Mens det å gire seg opp i lang tid kan fungere bra for mange utøvere, kan det nok bli for mye for henne. Vi diskuterer spenningsnivå, og hvor store de individuelle forskjellene er når det gjelder hva som skal til for å havne i «sonen».

Kan det tenkes at Lines høye spenningsnivå over tid også kan forklare hvorfor hun ved noen kamper føler seg sliten og undertent ved start? Det koster jo krefter å gå omkring og tenke på kamp og være giret hele tiden. Og når kampen nærmer seg, og spenningen stiger ytterligere, er det ikke unaturlig at kroppen og hodet til slutt «slites litt ut». Line tror jeg kan ha rett – hun husker noen tilfeller der hun har følt seg undertent ved kampstart, der hun tidligere på dagen har følt seg veldig tent.

Videre stiller jeg Line et viktig spørsmål: Før kampene der du følte deg passe tent og presterte på høyt nivå – hvordan forberedte du deg da? Etter en kort tenkepause trekker hun frem et eksempel: "Jeg presterte veldig bra i en viktig kamp for noen måneder siden. Da hjalp jeg mamma med noe husarbeid på morgenen. Så slappet jeg av med min favorittserie på TV, pakket bagen og dro til kamp».

Line forteller om flere kamper og flere forberedelser. Det viser seg at hun presterer best de gangene hun i forkant holder på med ting som tar fokuset hennes vekk fra den kommende kampen. Da får hun tid til å slappe av og hvile hodet. Så, når hun drar til kamp, får hun en rask økning i spenningsnivå når kampstart nærmer seg. Det virker som om denne spenningsøkningen er nok til at hun havner i «sonen», der hun kan prestere bra.

Line synes dette var interessant. Vi blir enige om at hun skal forsøke å drive med andre ting og ikke tenke like mye på selve kampen, som sin kampforberedelse i tiden fremover. 

For mer om spenning og den omvendte U, se følgende kilder:

Yerkes, R. M. & Dodson, J. D. (1908). The relation of strength of stimulus to rapidity of habit-formation. Journal of Comparative Neurology and Psychology, 18, 459-482.

Arent, S. M. & Landers, D. M. (2003). Arousal, anxiety, and performance: A reexamination of the inverted-U hypothesis. Research quarterly for exercise and sport, 74(4), 436-444.

Til informasjon: Dette er en fiktiv skildring, og ikke basert på virkelige enkeltpersoner. Effekt av rådgivning og tiltak kan variere mellom personer. Dersom noen ønsker å bruke eller dele innhold på denne siden, vennligst ta kontakt.